Helt siden hundene ble temmet fra å være vandrende ulver, til bruksdyr som hjalp til med de forskjellige tingene mennesket satt seg fore, har hunder utviklet seg både som resultat av selektiv utvelging og ukontrollert. Hunden gikk fra å være vill til å bli tam, men dette kun så lenge de va
r i menneskets oppsyn. I naturen blir dyret igjen vilt. I mange land blir hunder forlatt eller satt ut i naturen, og dermed oppstår problemet med løshunder eller streifende hunder, som gjennom generasjoner igjen vil bli mer lik ulven. Men det er ikke bare i naturen man finner disse hundene, men i mange store byer der de kan gjemme seg under broer, forlatte bygninger eller på avlukkede områder.
Mange av disse løshundene, var tidligere kjæledyr i familier eller for enkeltpersoner. Men som har blitt forlatt enten ved et uhell eller ved at familien ikke har klart å tatt seg av den lenger. I stedet for å finne nye eiere til dyret, slippes mange løs i det fri.
Noen folk som er på ferie i slike land, får medfølelse for disse hundene. Noen starter også egne foreninger som skal hjelpe hundene å finne nye eiere i Norge. Det er ikke uten helserisiko å frakte hunder fra utlandet inn til Norge. Stadig flere nordmenn tar med seg multi-resistente bakterier eller i verste fall rabies, som følge av at de importerer løsbikkjer fra gatene. Selv om de gjennomgår kurer og vaksinasjon, er det likevel vanskelig å kontrollere at alle hundene ikke er smittebærere.
Det er synd på hunder som blir forlatt til seg selv. De er ikke vant til å skaffe seg føde på egen hånd, og har vært under familiens trygge omsorg helt siden den ble født. Løshunder bør derfor hjelpes til å finne nye eiere i sitt hjemland.